O Shogatsu, med alle sine festligheter, 03. januar 2003
Jeg startet med å ønske dere velkommen inn i Sauens år, og kan fortelle at jeg følte meg absolutt som en, der jeg vandret gjennom Meiji-jingu tempelet nyttårsaftenen, sammen med et par hundre tusener japanere, et par andre staute nordmenn, en kjekk amerikaner og et par hyggelige polakker. Jeg regner med at dere setter pris på at jeg ba om et godt år for dere alle sammen, prosperity and health, for det er slikt man gjør i templer natterstid. 2003 vil nok bli et godt år for oss alle sammen.Juleforberedelsene gikk det så som så med, med masse besøk, både avreisende og tilkommende, så var det vel ikke før selve julaften at jeg fikk somlet meg ut for å kjøpe julepynt og de siste julegavene.
Siden Japan er shinto-buddhistisk (de velger hvilke av disse to religionene de skal hente troselementer fra, de er svært fleksible sÃ¥nn sett), feirer de ikke jul. Bare kjærester og svært nære venner kjøper julegaver til hverandre. SÃ¥ shopping pÃ¥ julaften gikk fint. Business as usual. Ken jobbet til fem. Noe amputert altsÃ¥. Tilfeldigvis møtte jeg vÃ¥r ambassadør her borte, Odd FosseidbrÃ¥ten, pyntet i rød dress - han er jo fra Løten eller noe, pÃ¥ gaten, og fikk utvekslet julehilsener med ham. Wow! Noen andre som julen ogsÃ¥ var viktig for! Da merket jeg at julestemningen begynte Ã¥ smyge seg inn pÃ¥ ordentlig. NÃ¥r vi kom hjem, kunne smuglet gris, som heldigvis var blitt oversett av røntgenfotografene ved grensa, settes i ovnen og kjerringa og resten av folket la julen komme. Da klokken slo Ã¥tte julaften, luktet det norsk rødkÃ¥l, rosenkÃ¥l og akevitt i Ichibancho, og grisen var blitt svinsk. Til og med multekrem til dessert hadde vi. Det var egentlig bare mamman og pappan som manglet, for at det skulle bli god, gammel julaften. Noen tradisjoner er verdt Ã¥ holde pÃ¥. Dette er absolutt en av dem for meg. (more…)
De ser ut til Ã¥ ha viktige ting fore. Støyen er nærmest grotesk. Den slÃ¥r hardt imot oss nÃ¥r dørene Ã¥pner seg. Rommet framstÃ¥r som en blanding av et blinkende, høylytt diskotek, og en tellemaskin. DÃ¥rlig japansk popmusikk dundrer ut av høytalerne i et lite desperat forsøk pÃ¥ Ã¥ overdøve klirringen fra kulene. Gule og røde lys overalt. Mennesker stirrer pÃ¥ maskinen foran seg, og gir oss null oppmerksomhet der vi kommer inn i lokalet. (more…)
