To just take a chance when it is offered to you is sometimes hard, but very rewarding. My old Razorfish colleague, Christian Bendlin, persuaded me to jump out of an airplane while visiting Berlin. Why not?
I will cherish this forever!
Well, I am not really looking for work at the moment, but if you are looking for a brave consultant, you have come to the right place!
And we have had a wonderful time in Italia and on Sicilia!
Get your own Zooomr Pro account
Now we are back in business, and feel up for inventing something new! But first tell us - how was your holiday?
Tempelridderne på jakt etter Japans røtter, Japan 27-29. januar 2003
Ja, vi kunne jo ikke gi oss med det, så vi la ut på tur igjen. Denne gangen med Shinkansen - the bullet train. Destinasjon Kyoto. Det tar ca. to og en halv time med en gjennomsnittsfart på mellom 200 og 250 kilometer i timen. Toget er helt nydelig! Ombord selger de sake og snop. Veldig bra!
How light-bulb memories are made! Tokyo 25. januar 2003
Mt. Fuji er Japans høyeste fjell, og er vel en av deres mest kjente turistattraksjoner. ‘Alle’ vet hvordan Fuju-fjellet ser ut… Det er 3776 meter høyt og hadde sitt siste utbrudd i 1707. Fjellet kan man pÃ¥ en klarværsdag ogsÃ¥ se fra Tokyo. VÃ¥re venner, Eline og Andreas, har utsikt mot det fra sin leilighet i 21. etasje. Det var det jeg hadde sett av Fuji-san, inntil forrige lørdag. Ahh… Du vet, disse ‘light bulb memories’, bildene som legger seg pÃ¥ netthinnen og blir der for alltid. Et slikt et er Fuji-fjellet. Siden det er et vulkanfjell, ligger det der helt alene, med sine rynker og skarpe kanter - som et slags sÃ¥r i landskapet. Jeg tror det er det som gjør at jeg iallefall forelsket meg fullstendig i dette synet. Vinterstid anbefales det ikke Ã¥ klatre det, mens hadde vi besøkt det om sommeren, ville til og med amatører som oss kunne kommet helt til toppen. Taubanen opp til toppen av et fjell pÃ¥ andre siden av dalen, da med utsikt over mot Mt. Fuji, holdt nÃ¥ lenge for meg. (more…)
Hvem visste at det var så moro! Tokyo 19. januar 2003
Sumo er en nasjonalsport her borte, med røtter fra Shinto-tradisjonen og dype røtter i folkesjela. De har turneringer tre ganger i året. Januar, mai og september. En heldagsøvelse er det, i femten dager. Det starter klokken ni om morgenen og holder på til seks på ettermiddagen. For oss ble det bare en halv dags deltakelse - juniorbryterne fikk holde på på egenhånd. Vi kom når det var de store gutta sin tur.
Sumobryterne er kun i ringen til de lemper ut motstanderen eller blir lempet utenfor selv, og en kamp varer bare ca. 2-10 sekunder. Den morsomste kampen jeg sÃ¥, var da en svær fyr ville bruke vekten sin til Ã¥ angripe, og styrtangrep den mindre parten. Denne pÃ¥ sin side forutsÃ¥ dette, og flyttet seg ‘lynraskt’ til siden, sÃ¥ mannen med altfor mange kilo fløy horisontalt, og uhindret, ut av ringen. Vi jublet og klappet. Jeg vet ikke om dette var riktig kotyme, for det var ingen særlig annen reaksjon rundt om. Espen, Ken og jeg skÃ¥lte i øl. Juhuu. (more…)
Pengespill, moro og galskap i Japan, 15. januar 2003
De ser ut til Ã¥ ha viktige ting fore. Støyen er nærmest grotesk. Den slÃ¥r hardt imot oss nÃ¥r dørene Ã¥pner seg. Rommet framstÃ¥r som en blanding av et blinkende, høylytt diskotek, og en tellemaskin. DÃ¥rlig japansk popmusikk dundrer ut av høytalerne i et lite desperat forsøk pÃ¥ Ã¥ overdøve klirringen fra kulene. Gule og røde lys overalt. Mennesker stirrer pÃ¥ maskinen foran seg, og gir oss null oppmerksomhet der vi kommer inn i lokalet. (more…)
En attraksjon utenom det vanlige, ekshibisjonisme OG kikking i praksis! Tokyo 26. januar 2003
Hver søndag samles jenter fra Tokyo-området på broen over mot Meiji Jingu i Harajuku med en noe sær interesse.
Goth-jenter kalles de. Det sies at mange av disse er high-school drop-outs, generelt vanskeligstilte eller gjerne mobbeoffer på skolene. På søndager ikler seg sin andre identitet og blir knalltøffe gothere. Særs eksibisjonistiske vil jeg kalle dem, der de poserer villig for enhver som har med kameraet sitt.
De har etterhvert blitt et ettertraktet turistobjekt, så det myldrer av like mange fotografer - både profesjonelle og sånne som oss - som det er utkledde jenter. Et par gutter kan man også få øye på, men dette er først og fremst jentenes sted.
Jeg synes det er noe befriende ved hele dette omrÃ¥det. Harajuku og Omote-Sando er kjent for fashion, og nye trender oppdages ofte her. Som Bronx i NY, Montmartre i Paris og Grønland i Oslo… ?? (more…)
Annyeong haseyo! (koreansk hei)
Et lite reisebrev fra visumflykningene i Korea, 14-19.november 2002
Vi befinner oss nærmere bestemt i Seoul. En interessant stor, småby!
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke visste så mye om Korea før jeg kom hit. Landet er delt i nord og sør, det visste jeg. At de har arrangert fotball-VM nylig og OL for snart hundre år siden visste jeg også. At de er kjent for billig teknologi. Og oppe i nord har de atomvåpen. Vi holder oss i sør. Man lærer masse av å reise til steder og tilbringe litt tid. Nå blir det bare en uke for vår del, så det blir å skrape litt i overflaten. Men jeg deler allikevel noen ikke ferdigbehandlede tanker med dere.
Norske bedrifter i Japan møtes regelmessig på Den norske Ambassaden, i regi av Norwegian Business Forum. Denne gangen med håp om å lære litt om lobbyering.
Lunsjmøte for Norwegian Business Forum, Tokyo, 19.september 2002
Det er dekket til lunsjmøte i ambassadørens residens i Tokyo. Det serveres tre retter. PÃ¥ menyen stÃ¥r blant annet urtemarinert lammelÃ¥r og fløtegratinerte poteter - noe man setter umÃ¥telig stor pris pÃ¥, etter uker med ris. Det minner om Norge. Alt sammen lekkert anrettet pÃ¥ lunsjservise med løveemblem. Hvitvin, rødvin - som seg hør og bør. Kongen og Dronningen har spist her. Sist vÃ¥r. En versjon av Munchs â€Madonna†henger pÃ¥ veggen. (more…)
